Mikroplast er noe de fleste har hørt om i sammenheng med havet. Fisken som spiser plast, sjøen som er full av usynlige partikler. Det stemmer. Men en stadig større del av det vi faktisk inntar, stammer fra et annet sted: kjøkkenet vårt.

Kjøkkenene våre er fulle av plast, og plast slites.

Det skjer hele tiden, uten at vi ser det

Mikroplast er plastbiter mindre enn fem millimeter. Mange er langt mindre enn det, ned på nano-nivå, usynlige for øyet. De løsner fra overflater under mekanisk påvirkning: kutting, røring, oppvarming, vask.

Forskningen på feltet har vokst raskt de siste årene. En systematisk gjennomgang publisert i npj Science of Food i 2025, som kartla over 100 studier, konkluderte med at plastbaserte kjøkkenartikler er en betydelig kilde til mikroplastinntak via mat. En separat studie fra Plymouth Marine Laboratory og NORCE Norwegian Research Centre, publisert i 2024, undersøkte plastbeholdere, skjærefjøler, kjøkkenredskaper og teflonbelegg, og fant at alle kategoriene bidrar til at mikroplast havner i maten.

Langtidseffektene av å innta mikroplast er ikke fullt kartlagt. Men forskningen peker i én retning: dette er noe det er fornuftig å begrense. Det er nyttig å vite hvor partiklene kommer fra, og hva man kan gjøre med det.

Hva er det lurt å bytte ut?

Stekepannene med teflonbelegg

Non-stick panner er praktiske. Men belegget er en plasttype som heter PTFE, og det slites over tid. En studie publisert i Science of the Total Environment ved University of Newcastle fant at én overflaterispe i et teflonbelagt kokekar kan frigjøre rundt 9 100 plastpartikler under matlaging. Dersom belegget er mer ødelagt, kan tallet overstige 2,3 millioner partikler per bruk.

PTFE tilhører PFAS-gruppen, kjent som «evighetskjemikalier» fordi de ikke brytes ned i kroppen eller miljøet.

Det betyr ikke at alle non-stick panner må kastes i dag. Men dersom belegget er skrapt, misfarget eller ødelagt, er det et godt tidspunkt å bytte. Støpejern, rustfritt stål og keramiske panner er alternativer som ikke har det samme problemet.

Plastbeholdere i mikrobølgeovnen

Dette er kanskje det viktigste byttet. En studie publisert i Environmental Science & Technology fant at plastbeholdere kan frigjøre opptil 4,22 millioner mikroplastpartikler og 2,11 milliarder nanoplastpartikler per kvadratcentimeter overflate i løpet av bare tre minutter i mikrobølgeovnen. Kjøling og romtemperaturlagring over tid frigjør også partikler, men varme er desidert den største utløsende faktoren.

«Mikrobølgesikker» på emballasjen betyr at beholderen ikke smelter. Det betyr ikke at den ikke frigjør partikler.

Glass, keramikk og rustfritt stål tåler varme uten å avgi plast. Et enkelt sett med glassbokser er det byttet som sannsynligvis gir størst effekt per krone.

Kjøkkenredskaper av plast

Stekespader, sleiver og visper av plast slites på samme måte som andre plastoverflater. De frigjør partikler i kontakt med varm mat, og særlig i varmt vann. WWF UK peker i sin rapport fra 2025 på plastredskaper som en undervurdert kilde i hverdagskjøkkenet.

Tre og rustfritt stål er enkle alternativer som holder seg langt lenger enn plast, og som ikke tilfører partikler i maten. Jærfjøla lager sleiver og kjøkkenredskaper i heltre — samme materiale og tankegang som skjærefjølene.

Skjærefjølen

Vi har gått grundig gjennom dette i artikkelen Trefjøl vs. plastfjøl, men kortversjonen er denne: plastfjøler frigjør mellom 100 og 300 mikroplastpartikler per kutt, og studier anslår millioner av partikler per person per år fra én fjøl alene. En skjærefjøl i heltre frigjør ikke syntetiske partikler.

Hva med det du ikke kan bytte ut med det samme?

Det er ikke realistisk å bytte ut alt på én gang, og det er heller ikke nødvendig. Noen enkle tiltak gir mye uten store investeringer:

• Unngå å varme mat i plastbeholdere, selv om de er merket mikrobølgesikre. Hell heller maten over i en skål av glass eller keramikk først.
• Sjekk stekepannene dine. Intakt teflonbelegg utgjør en langt lavere risiko enn et ødelagt. Dersom belegget er i orden og du bruker treredskaper fremfor metallredskaper, reduserer det frigjøringen betraktelig.
• Ta også en titt på skjærefjølen. En sliten plastfjøl med mange kutt og riper er en av de større kildene til mikroplast i kjøkkenet. Dersom fjølen din begynner å se brukt ut, er det et godt tidspunkt å bytte. Jærfjøla sine skjærefjøler er laget av heltre uten lim eller kjemikalier, tåler oppvaskmaskin og frigjør ikke syntetiske partikler. Du kan lese mer om forskjellen mellom tre og plast i artikkelen Trefjøl vs. plastfjøl.

Oppsummert

Kjøkkenet er et av stedene der vi faktisk har påvirkningskraft. Noen enkle bytter, gjort over tid, kan redusere det vi inntar av mikroplast ganske betydelig. Det er verdt å ha med seg.

Jærfjøla lager trefjøler i heltre, uten mikroplast, som går rett i oppvaskmaskinen. Se utvalget her.

---